Kan åkerriksas nedadgående kurve snu på ny?

Åkerrikse

(Oddvar Heggøy 31 may 2017)

To hekkesesonger på rad med et nedslående antall syngende åkerrikser i Norge kan i 2017 følges av en tredje. Forhåpentligvis går det ikke slik. En av våre aller sjeldneste hekkefugler har møtt mer motgang enn de fleste andre. Kanskje kan nettopp du bidra til å gi den litt etterlengtet hjelp?

Går vi 150 år tilbake i tid fantes trolig titusenvis av åkerrikser i Norge. I dag er arten er en av våre aller sjeldneste hekkefugler. Som en av seks fuglearter i Norge er den kategorisert som kritisk truet (CR) på den norske rødlista, og har dermed en svært stor risiko for å dø ut hos oss. Hvordan har den så kommet i denne situasjonen?

Industrijordbruk og åkerrikse går ikke hånd i hånd

Moderne intensivjordbruk og en solid hekkebestand av åkerrikse går dessverre ikke hånd i hånd. Den sky men høylytte fuglens forkjærlighet for åpne landskap med høyt gress ble også dens svøpe over store deler av Vest- og Nord-Europa på slutten av 1800- og starten av 1900-tallet, da slåmaskinen for alvor gjorde sitt inntog i det alminnelige jordbruket. Åkerriksa legger nemlig reiret sitt på bakken, og da helst i gress som er høyt nok til å gi den skjul i det åpne landskapet som den foretrekker i sine hekkeområder. I løpet av det siste århundret har dette stadig oftere vært snakk om intensivt drevet kulturmark. Dermed havner fort både egg og unger i slåmaskina. Fra å være en folkekjær lyd gjenkjent av de fleste, forsvant åkerriksas kreksing fullstendig fra det meste av vårt langstrakte land fram mot midten av 1900-tallet, da bestanden sannsynligvis nådde et historisk lavmål.

Tilførsel fra øst?

Helt siden 1995 har NOF fulgt utviklingen i den norske åkerriksebestanden gjennom årlige tellinger. Fra bunnivået på midten av 1990-tallet økte antallet syngende åkerrikser ganske markant fram mot slutten av tiåret og utover 2000-tallet. I flere hekkesesonger ble mellom 150 og 250 syngende individer påvist, fra rundt 50 individer i året på midten av 1990-tallet. Tilsvarende økninger i forekomstene ble påvist i flere av våre naboland, og skyldtes etter alt å dømme innvandring fra en økende østeuropeisk hekkebestand. Man regner denne økningen som et resultat av nedleggelsen av de store kollektivjordbrukene etter Sovjetunionens fall i 1992, og påfølgende brakklegging av dyrka mark eller omlegging mer ekstensiv drift. Dette var til stor fordel for åkerriksa. Man har hele tiden regnet med at den positive utviklingen i øst vil være av forbigående art, etter hvert som de brakklagte områdene gror til med busker og trær, eller dyrkes opp igjen for mer intensiv drift. De siste to årene har antallet syngende åkerrikser påvist i Norge vært temmelig lavt, med rundt 100 syngende individer påvist. Kan dette være starten på nok en nedgang for arten? Skulle det være tilfellet begynner det virkelig å haste om man skal bevare arten som norsk hekkefugl.

Hjelp NOF med å redde åkerriksa!

For å sikre åkerriksa en framtid i Norge er vi nødt til å reetablere en selvrekrutterende hekkebestand hos oss som i minst mulig grad er avhengig av innvandring utenfra for å opprettholdes. Derfor må vi forsøke å verne om artens hekkeområder.

Read more

Advertisements