Ber norske kommuner stanse bruken av vannscootere

Siland

(Martin Eggen 15 juni 2017)

NOF sendte nylig brev til samtlige norske kommuner der vi ber om at kjøring med vannscooter forbys eller reguleres svært strengt. Hensynet til sårbart fugleliv ligger bak appellen. Når staten svikter, må kommunene skjerme naturen for de groveste tilfellene av forstyrrelser.

Kan bli forbud i mange kommuner
18. mai i år ble vannscootere sidestilt med fritidsbåter, og vil dermed kunne brukes på lik linje med dem i de fleste områder. Sidestillingen er et resultat av at Forskrift om bruk av vannscooter o.l. ble opphevet. Siden den gang har det rådet stor usikkerhet rundt kommunenes mulighet til å sette hensynet til fugle- og dyreliv og friluftsliv foran interessene til noen få fartsglade mennesker. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen bekrefter i Dagsavisen at kommunene har anledning til dette.

«Etter motorferdsloven kan du forby bruk av vannscooter i vassdrag. Du kan også bruke de lokale reguleringene etter havne- og farvannsloven. Det kan innebære forbud» ifølge Helgesen.

Til stor skade for fuglelivet

Høyt støynivå, stor fart og brå retningsforandringer er karakteristikker som gjør at vannscootere påfører langt mer forstyrrelser enn de fleste båter. Siden de i stor grad blir brukt til lek, vil de oppholde seg i et begrenset område over tid. Forstyrrelsen kommer dermed igjen og igjen. Vannscootere kan holde stor fart også på grunt vann, i motsetning til de fleste andre farkoster. Enkelte vannscootere kan til og med kjøre korte strekninger land.

Nødvendigheten av regulering av vannscootere må sees i sammenheng med andre forstyrrelsesfaktorer norske sjø- og vannfugler utsettes for. Vannscooterkjøring utgjør en belastning på allerede hardt prøvede fuglebestander. Befolkningsøkning og et mer aktivt friluftsliv vil gi mer forstyrrelser dersom målrettede reguleringer og tiltak ikke iverksettes.

En av artene som vil kunne påvirkes negativt er siland og ærfugl (sistnevnte nær truet på norsk rødliste 2015). Artenes utbredelse strekker seg langs det meste av den norske kystlinja, og ungekull vil være utsatte ved vannscooterkjøring nær land. Mange svaner, gjess og ender er dessuten ute av stand til å fly deler av sommeren pga. fjærskifte (myting). Kollisjonsfaren er reell. I verste fall risikerer man at fuglene skyr visse områder.

Kommunene må ta ansvar

Den nasjonale forskriften som nå er opphevet ivaretok flere viktige hensyn til fuglelivet, men langt fra alle. Forbudssonene (generelle nær land og tilknyttet verneområder) kom hensynet til fugler langt på vei i møte, og forhindrer omfattende negativ innvirkning på arter, inkludert truede og sårbare arter. Men også denne forskriften hadde store svakheter. Lovverket skjermet ikke myteområder for andefugler, eller andre ansamlinger av fugler lenger ut fra land. Flere sjøfuglarter og marine dykkender på nasjonal og global rødliste er blant dem som er sårbare for en slik type forstyrrelse. Havelle (sårbar på global rødliste, nær truet på nasjonal rødliste) og sjøorre (sårbar på global og nasjonal rødliste) er eksempler på slike arter.

Nå er det opp til kommunene å ta ansvar. Martin Eggen, naturvernrådgiver i NOF, oppfordrer til å ta kontakt med politikere i kommunene, slik at et forbud fremmes politisk dersom ikke slike prosesser allerede er i gang. «Selv om det er krevende å få på plass en passende regulering i samtlige av landets kommuner, er håpet at vi mange steder kan se en innskjerping i regelverket for bruken av vannscootere, også i forhold til tidligere”.

En slik utvikling vil være gledelig. NOF har jobbet mot vannscooterkjøring i lengre tid, og vil også i fortsettelsen jobbe for en kunnskapsbasert forvaltning til beste for norske fuglebestander.

Les vårt brev til kommunene.

Advertisements