Tag Archives: project

Framgång i rödspovsprojekt som ska rädda beståndet i Storbritannien (Project saving Black-tailed Godwit in Great Britain)

rodspov2.jpg

(Erik Hansson 21 maj 2017; Foto Daniel Pettersson)

I Storbritannien har det för första gången nyligen kläckts 26 rödspovsägg i fångenskap. Målet är att hjälpa arten på traven för att den inte ska utrotas.

Den här delen av ”Projekt rödspov” innebär att ägg samlas in från bon i det vilda för att sedan under kontrollerade former kläckas i fångenskap där även ungarna föds upp och tränas till ett liv i frihet innan de släpps ut. På detta sätt överlever betydligt fler av ungarna än om äggen hade lämnats i bona. Dessutom leder ”äggstölden” till att rödspovarna oftast lägger en till kull i det vilda.

För första gången har nu 26 ungar kläckts i projektet och målet är att fler av dem ska klara sig i Storbritanniens två viktigaste häckningsplatser. Med tanke på att det finns färre än 60 par rödspovar kvar i Storbritannien och att arten listas som ”nära hotad” i världen anses det vara en viktig insats för att rödspovarna ska räddas.

– Artens framtid i Storbritannien och globalt är för närvarande väldigt osäker. Rödspoven häckar på marken så de är väldigt känsliga för översvämning och rovdjur, säger Hannah Ward på Storbritanniens fågelförening RSPB.

”Projekt rödspov” ska pågå i minst fem år och finansieras av EU LIFE Nature-programmet.

– Att ”snabbstarta” unga fåglar är ett stort ingrepp och det har redan visat sig vara en enorm hjälp för att rädda en annan art från att utrotas – skedsnäppan. Det ökar antalet unga fåglar som tar till vingarna och det ger oss också möjlighet att kunna märka fåglarna så att vi kan följa dem genom livet och samla in fakta om deras beteende, säger Rebecca Lee, chef för projektet hos Wildfowl & Wetlands Trust (WWT).

Läs artikeln

Advertisements

England’s first ‘Swift City’ takes flight

Swifts flying at low level over rooftops

(RSPB 6 May 2017; Photo Nigel Blake)

• Known for their aerobatic displays over our gardens, swifts fly over 6000 miles from central and southern Africa every year to the UK to nest and raise their young. Although numbers of the migratory bird have almost halved in the past twenty years.
• Ahead of UN World Migratory Bird Day on 10 May, the RSPB has teamed up with nine partners to launch England’s first ‘Swift City’ in Oxford.
• The ambitious two-year project will see current nesting sites protected and more than 300 new sites created throughout the historic city to allow the charismatic bird to thrive.
To help reverse the decline in swift numbers and nesting sites Europe’s biggest conservation charity has teamed up with nine partners to launch England’s first ‘Swift City’ in Oxford.
Every year the enigmatic swift announces the arrival of the British summer as they complete a 6,000 mile migration from central and southern Africa to nest and raise their young in the UK. These iconic species are truly Olympian birds; landing only to breed, they fly up to 500 miles per day often eating, sleeping and even mating in the air. However with falling population numbers there are now less than 87,000 breeding pairs arriving in the UK, down from almost 150,000 (-47%) pairs just two decades ago.
Part of this decline is being linked to a reduction in potential nesting sites – as old buildings are renovated and new ones are built they often don’t include nesting space. The two-year project will see the Oxford Swift City team take a closer look at the city’s swift populations, their nesting sites and important foraging areas, as well as helping local communities take action to help swifts where they live.
To help swift thrive in the historic city, the team will also work with local builders and planners to help protect the areas, buildings and neighbourhoods that we know they travel across the world to make their home, as well as creating a further 300 suitable nesting sites throughout Oxford.

Kirkeuglen har stadig en chance i Danmark

kirkeugle KD 1(DOF 19 April 2017; Photo Klaus Dichmann)

Med flere redekasser og flere fritidslandbrug er der stadig håb for den truede kirkeugle i Danmark. Det vurderer tyske uglespecialister fra Landesverband Eulen-Schutz in Schleswig-Holstein, skriver bladet Fugle & Natur.

Der er næppe flere end 20 par kirkeugler tilbage i Danmark, og den lille charmerende ugle er flere gange erklæret dødsdømt som dansk ynglefugl. Men Dansk Ornitologisk Forening, DOF, har ikke opgivet:

– Hvis kirkeuglen vil forsvinde, så skal vi i hvert fald gøre det så besværligt for den, som vi overhovedet kan, som Klaus Dichmann, formand for DOF’s uglegruppe, udtrykker det med et glimt i øjet.

Han har fået lidt af optimismen tilbage efter et besøg fra tyske ugleeksperter sidste år. Tre ornitologer fra den tyske uglegruppe i Schleswig-Holstein besøgte de områder i Himmerland, hvor der stadig yngler måske 10-15 par kirkeugler.

Tyskerne kommer selv fra et område kun et halvt hundrede kilometer syd for grænsen, hvor der er en stabil bestand af kirkeugler på omkring 60 par. De konkluderer i deres rapport om besøget, at kirkeuglen stadig har en chance i Danmark, hvis der nu sker en målrettet opsætning af redekasser på de landejendomme, som egner sig til kirkeuglen.

– Der er ikke føde nok til kirkeuglerne i det effektivt drevne landbrug. Men også i Himmerland flytter flere mennesker fra byerne nu ud på landet i nedlagte landejendomme, hvor de starter fritidslandbrug med fritgående heste, får eller kødkvæg i indhegninger omkring gårdens bygninger. Det er præcis den form for landbrug, som giver et varieret fødegrundlag for kirkeuglerne, siger Klaus Dichmann.

Kirkeuglerne spiser store insekter, regnorme, mus, padder og småfugle, som de fanger på jorden. Undersøgelser viser, at de sidste danske kirkeugler især søger føde lige omkring de bygninger, hvor de yngler.

Styregruppen for ”Projekt Kirkeugle” i Himmerland er derfor i gang med at udpege velegnede ejendomme i nærheden af eksisterende uglepar. Hvis forholdene er uglevenlige og ejendommens ejere er indforstået, så sættes der kirkeuglekasser op, som forhåbentlig kan tiltrække unger fra uglepar i nærheden.

– Vi forventer at sætte mindst 20 kasser op i år på nøje udvalgte ejendomme, og der er flere på vej, siger Klaus Dichmann.

45% of Arctic shorebirds are disappearing – here’s the plan to save them

western-sandpiper-calidris-mauri.jpg

(Pacific Shorebirds 21 April 2017; Photo: Glenn Bartley)

Across the globe, 45% of Arctic-nesting shorebirds are decreasing. The Pacific Americas Shorebird Conservation Strategy aims to identify the threats and develop strategies to save them.

Shorebirds—plovers, oystercatchers, sandpipers, godwits, curlews—can be found along the entirety of the Pacific coast of the Western Hemisphere during some time of the year.

Many species travel from Arctic breeding areas to spend their winter on the beaches and mudflats of North America, Central America and South America, where they share the environment with resident species.

Whether migrants or residents, shorebirds and the habitats they depend upon are exposed to an increasing myriad of anthropogenic threats. Within the Pacific Flyway, 11% of shorebird populations face long-term declines; none are known to be increasing.

Although the challenges are great, they are not without solutions. Across the Western Hemisphere, shorebird scientists, conservationists and managers have come together to tackle the conservation issues across the annual life cycle of this incredible group of birds.

Although there is no doubt that successful conservation depends upon actions initiated locally, isolated interventions will have the best chance for positively affecting populations if coordinated at a flyway scale.

The Strategy follows a logical sequence of setting shorebird conservation targets, identifying major threats and identifying highly effective actions to restore and maintain shorebird populations throughout the Pacific Americas Flyway.

The Strategy is being lead by an international group of more than 85 experts in 15 countries, including BirdLife and some of its Partners.

The intent is to assemble and synthesize information to present a comprehensive approach and to address the most pressing conservation needs in the flyway from Alaska to Patagonia, while considering the human communities that interact with shorebirds. Only with investments in the portfolio of strategies and actions will conservation of this extraordinary group of birds be achieved.

The strategy is not a step-by-step recipe for conservation success but rather a framework for ceaseless collaboration, innovation and accomplishment.

Extensive partner involvement in the development of the Pacific Americas Shorebird Conservation Strategy will need to be sustained and augmented to achieve success across the flyway and to mold the broad strategies presented here into tangible, spatially explicit actions.

A well-coordinated, collective effort will be needed to achieve overall strategy success; thus, people, and transparent communication among them, are crucial for success.

Readers are encouraged to engage with the strategy’s partners to endeavor to sustain shorebird populations along the Pacific Americas Flyway well into the future.

Ntchisi – Malawis siste regnskog

Hjelmperlehøne

(Frode Falkenberg; 21 mars 2017)

Malawi er et land preget av avskoging. Den enorme befolkningsveksten i det lille fattige sentralafrikanske landet gjør at trykket på skogsområdene er stort. I snart fem år har NOF jobbet med å ta vare på viktige fugleområder i Malawi. En av dem er skogsreservatet Ntchisi.

Ntchisi-regionen i Malawi var tidligere et enormt skogdekt område i den sentrale delen av landet. Deler av disse skogsområdene var (og er) tropisk regnskog. Skogsreservatet dekker i dag et areal på ca. 75 kvadratkilometer, og ligger som en øy i et ellers tungt kultivert landskap. Den unike regnskogen og tilstøtende skogsområder har en rekke sjeldne fugle- og dyrearter. Blant annet er fuglearter som brunmaskeapalis, stjerneskvett, miombomeis, miombosolfugl og skjeggkobberslager ikke uvanlige i området.

Avskoging og ødeleggelse av fuglehabitater

Malawi er et av verdens fattigste land. Med sin plassering midt i sentral-Afrika har de en rekke utfordringer. Tørke, flom og en enorm befolkningsvekst har gjort at presset på naturressursene er omfattende. Etter dårlige avlinger i 2016 ble hele 40 % av befolkningen i landet avhengige av ekstern bistand for å få mat. Befolkningen som lever rundt skogsreservatet Ntchisi talte ved prosjektets oppstart i 2012 omtrent 130 000 mennesker, men har nå økt til 200 000. Tallet stiger stadig.

Den største utfordringen i Ntchisi (og Malawi forøvrig) er avskoging. Den årlige avskogingsraten i Malawi de siste ti åra lagt på nærmere 3 %, hvilket er helt i “toppsjiktet” globalt. Skogsarealene har tradisjonelt blitt brukt til både jakt og sanking av trevirke til bygningsarbeid eller ved. I tillegg kommer mange langveis fra for å hente ved eller lage kull, som de senere selger i byene.

Det er tillatt å hente død ved i reservatet, men hogst av friske trær er forbudt. Blir man tatt for å gjøre det, kan man se fram til både lange fengselsstraffer og drøye bøter. Til tross for dette skjer ulovlig hogst dessverre jevnlig i Ntchisi. Denne hogsten er i første rekke gjort for å lage trekull. Trekull benyttes i liten grad på landsbygda, men i mer urbane strøk er det mer vanlig. Vakter fra både departement og stammene rundt Ntchisi patruljerer daglig skogsområdet for å sørge for at ulovlig hogst ikke forekommer.

I tillegg til hogst er påsatte skogbranner et problem. Dette blir gjort for å åpne beitelandskap til kyr.

NOF sitt arbeid

NOF sin samarbeidspartner er the Wildlife and Environmental Society of Malawi (WESM). Vårt hovedfokus er å ta vare på viktige fugleområder (Importand Bird and Biodiversity Areas – IBA) i landet, der Ntchisi er et slik område. Vi jobber også i to andre IBAer, Kasungu nasjonalpark og Dzalanyama skogsreservat.

Hovedmålet i prosjektet er å bevare fugler, deres habitater og biodiversitet, samt og å arbeide med lokalbefolkningen for en bærekraftig bruk av naturressursene.

Läs mer

 

Is protecting threatened birds easy peesie? No, but a new project brings hope to important area

lapwings.jpg(Author: RSPB; Photo: Steve Round; 27 March 2017)

The Peesie Project is one of several that have received funding from the Heritage Lottery Fund as part of the Tomintoul and Glenlivet Landscape Partnership Project.

Led by RSPB Scotland, the Peesie Project aims to conserve and enhance a network of important wetland areas along with working in partnership on adjacent farmland to provide homes for breeding waders. The partnership is supported by volunteers who help to survey the birds and there are still opportunities for people to get involved this year.

Glenlivet and Tomintoul are a hotspot for breeding waders such as lapwings, known locally as Peesies, and curlews, both species that are suffering huge declines across the UK.

In fact, the farmland in this area is home to some of the highest densities of breeding waders in Scotland. In 2016, 3255 hectares of farmland across 17 farms were home to 734 pairs of breeding waders including 384 pairs of lapwings, 203 pairs of oystercatchers and 97 pairs of curlews.

It is hoped that the Peesie Project can safeguard this fantastic area as an important home for these birds for decades to come.

Read more

Vultures need you

agami-vale-gier-griffon-vulture.jpg(Shaun Hurrell; 24 March 2017)

Let’s face it: vultures are special. Part of human culture, they are seen as disgusting by some, yet loved by others (including us and you). Asia’s vultures have suffered some of the fastest population declines ever recorded in a bird, and Africa’s recent severe declines mean that now most old-world vultures are on the edge of extinction. With a unique scavenging niche, this group of birds clean our landscapes and help to prevent the spread of disease—among the many reasons why we are doing all we can to save them. BirdLife’s vulture campaign has already shown how many people love and value vultures, and now there is a chance for some of you to input technical comments on the draft plan that sets out how best to conserve them.

Today we promote a public consultation on a new draft Multi-Species Action Plan to conserve African-Eurasian Vultures, launched by the Coordinating Unit of the Convention on Migratory Species (CMS) Raptors MOU, in collaboration with BirdLife International, Vulture Conservation Foundation and the IUCN Vulture Specialist Group. (The CMS Raptors MoU is the Memorandum of Understanding on the Conservation of Migratory Birds of Prey in Africa and Eurasia—an international, legally non-binding agreement to protect migratory birds of prey.)

In total, 127 countries are lucky to have recorded vultures in their skies.

This plan, if adopted by the Parties to CMS in October this year, would mean these countries being requested to take decisive action over twelve years to save vultures. The Plan would also guide states that are not Parties to CMS, as well as many other actors. This includes actions to protect vultures across Africa, Asia and Europe from all of threats sadly faced by these birds: poisoning, persecution, collision with energy infrastructure, habitat loss, and many more.

Whilst we are doing all we can to ensure a future for these special birds it is, above all, Governments that have the resources to solve this problem at the huge scale required.

Read more